Vi har lagt inn en automatisk oversetter, den er ikke perfekt, men vi antar at våre utenlandske gjester forstår mer av siden med den, enn uten ;)
Har du lekt deg og vil tilbake til Norsk, bruk Select Language, velg Norwegian ;)
Fredag 8. mars kl. 22:00 spiller bluesgitaristen Innes Sibun
på Queens Pub.
Blues gitaristen Innes Sibun begynte å spille gitar i en alder av 12, etter å ha
hørt BB King.
Som tenåring spilte han i mange band: punk, reggae, rock, folkemusikk og jazz
hvor han lærte fra ulike musikere underveis.
Hans første band "Blues explosion" spilte inn albumet "Thats what the blues can
do" med den legendariske produsenten Mike Vernon (Eric Clapton, Peter Green
Fleetwood mac) som produsent. Albumet fikk strålende kritikker og ble kåret til
beste blues album i Irland dette året. Bandet turnerte over hele Storbritannia
og Europa på egenhånd og turnerte også med "Wild Child" Butler, Jay Owens, Jesse
"guitar" Taylor & Johnny Adams samt var oppvarmingsband for Joe Louis Walker,
Ronnie Earl, The Fabulous Thunderbirds, Walter Trout, Blues band, Boy George,
Nine Below Zero & Moody Marsden og spilte på alle store blues festivaler over
hele Storbritannia.
I 1993 Innes ble bedt om å delta i Robert Plant band for sin "Fate of Nations"
turne. Turneen gikk til Amerika, Europa og Sør-Amerika hvor de spilte på Rock in Rio,
festivaler i São Paulo og Rio så vel som å spille i Argentina, Chile, Venezuela
og Mexico. Under den amerikanske delen av turnee møtte og spille Innes med mange
av sine blues helter som Buddy Guy & James Cotton i Chicago, han jammet også på
Antones blues club i Austin Texas med Tommy Shannon, Chris Layton, Chris Duarte
og mange andre legender fra Austin blues scene.
Hans gitarspill kan høres
på Robert Plant album "66 to Timbuktu" og "Nine lives ".
Etter turen med Robert Plant har Innes gjort flere album med Viceroy records,
"Superstitious" & "Honeypot". Med sitt nye band, turnerte de i Europa og var
oppvarmingsbandd
To nye album ble produsert av Provogue records og det kritikerroste "East
Monroe" kom ut på Ulftone
recordsds i 2001. Etter mange år på turné bestemte bandet seg for å ta en
pause
og gå sine egne veier.
I 2004 satte Innes sammen et nytt band som ble bedt om å spille på
Gloucester blues festival og "Trowbridge village pump" festival. Bandet befant seg
snart i studio og spilt inn "Farmhouse blues" som ble utgitt på ZYX records.
2007 kom utgivelsen av "Tail dragger" på ZYX records med bra kritikker (nummer 6
i den tyske blues charts) samt konserter i Afrika, USA, Tyskland, Holland og
Storbritannia.a.
2008 startet med flere europeiske show og oppvarmingsband for Johnny Winter, Taj
Mahal, Steve Cropper og Al Kooper samt opptredener ved London blues festival og
Windsor blues festival i Ontario Canada.
Nylig har bandet spilt på turneer til Tyskland, Frankrike, Storbritannia og
Nederland, samt festivaler i Frankrike, Spania og Storbritannia og i april 2009
la ut på en tur til USA som hovedband. Innes også gitt ut en solo akustisk album
på mp3 kalt "Snake wine".
I 2010 ga bandet ut et livealbum på ZYX records med tittelen "The box set", de
spilte også på Rory Gallagher festivalen i Ballyshannon Irland på forespørsel
av Rory sin bror Donal Gallagher.
I 2011 Innes ble invitert til å spille i New York City for Rory Gallagher show
på Iridium klubb for å feire utgivelsen av albumet "Notes from San Fransisco".;.
"En av de tre beste bluesgitarister i Storbritannia" - Paul Jones (The blues
band / BBC Radio 2)
"Sannsynligvis den beste blues vil du høre hele året" - Total Guitar Magazine
"Han har turnert i USA i Robert Plant band, toppet store festivaler over hele
Europa med sitt eget band, og er en av de fineste elektriske blues gitarister i
Storbritannia. Så hvorfor er ikke Innes Sibun berømt? Svar på et postkort .... .
" - Venue magazine
"Det er øyeblikk av ganske utsøkt skjønnhet her ... bør arkivert under
EXCELLENT" - Paul Lewis, Blueprint magazine anmeldelse av "East Monroe"
"National treasure status awaits" - Classic rock magazine
Fredag 22. mars entrer Günther Nielsen scenen nok en gang på Queens Pub.
Gitar
basert poesi rock med fengende gitar riff og med norske tekster. Plankerock
fra Plankebyen
Günther Nielsen ble etablert i 2005.
Musikken er basert på tekster av Arild Karlsen, tonesatt av Arild K og Jon Syversen.
De spiller en godt variert, rocka musikkform, som etter en del konserter, har
vist seg og fenge et bredt alders - spredt publikum. Günther Nielsen "ga ut" en
cd singel, som avstedkom terningkast 5 hos Fredrikstad blads anmelder, våren
2007.
Cd release ble 9.mars 2012 og med tittelen RASTLØS VANDRER og fikk en sterk 4 i
Fredrikstad Blad.
Musikken er basert på gitarer. Det er to gitarister med hver sine særpreget
uttrykks form som vi føler at har fått frem det som vi kaller Günther Nielsen
uttrykket. Vi er seks ”gutter”, som til sammen danner bandet Günther Nielsen.
Tekstene kjennetegner mange i hverdagen slik vi alle kan ha det til tider.
Kjærlighet, sorg, glede, lykke og fortvielse.
GITARBASERT POESIROCK er et stikkord, på norsk.
Navnet Günther Nielsen kommer fra en antatt kremert katt til naboen til
Tommy. Huset brant og katten forsvant, men dukket senere opp igjen. Katten het
Günther Nielsen.
Selv om gitarist Jon Syversen begynte å spille gitar først som 18 åring,
har han en imponerende cv på området. Det begynte med Uranus, Fredrikstads
første rockeopera; "Knut Elvis", i 1981, Stig Nilsson (Prøysenpris vinner i
1976), og Anders Grønneberg i forskjellige konstellasjoner. Han og Tommy var
også sentrale i Rotvelt prosjektet (1993 - 97), Etter et mellomspill de kalte D'
Sens, initierte han i 2005 det som nå har blitt Günther Nielsen.
Frank Andersen startet med musikk på begynnelsen av 1970 tallet. Han har
spilt i Uranus og Misantrop sammen med nåværende G N gitarist Jon Syversen. Han
har spilt keyboard i trioen Hollands, samt i sitt eget danseband; Dansebandet
Friends. Etter noe påtrykk fra Jon, fant han fram bassen igjen i 2005, og gir et
vesentlig bidrag til det karakteristiske Günther Nielsen lydbildet.
Tommy Alfredsen har spilt trommer siden 9 år. Han fikk sitt første
trommesett som 14 åring. Han spilte i Hubba Bubba Band fra 1979 til 1981. Spilte
med Knut Hov fra 1981 til 1985. Etter åtte års pause, deltok han i Rotvelt
prosjektet fra 1993 til 1997. Han spilte i det konseptet de kalte D' Sens, før
han var med og startet Günther Nielsen.
Sten Roger Berntzen: En 67 mod og vårt ungdoms alibi i bandet. Begynte
for alvor med gitar spilling i -96. Spilt i div. band siden -99 og da med hoved
vekt på blues. Blir kanskje omskolert litt sammen med oss og er en gitar og
forsterker samler. Kommer til å sette mer blues preg over bandet
Andre' Winkler (eller Erik Stubberud) er også kjent som trubaduren Dayal.
Som trubadur har han bla. spilt med størrelser som bassist Nils Åge Nonstad,
gitarist Ivan Andersen, og pianist Henrik Mosnes. Andre' var vokalist i
Flaskebekk Bluesband på slutten av 1980 tallet, med opptredener bla på Notodden
Bluesfestival. Han ble invitert til å være med som vokalist i Günther Nielsen
høsten 2005.
Jon Øyvind Stubberud: Dette er mannen som gjør alt. Gammel musiker med
lang erfaring. Vår produsent til plata ”Rastløs Vandrer”. Lydmann våres når vi
er ute på jobber. Mannen som får "papirmølla" i gang angående skiva og
registreringer og gir oss et spark etter behov.
Lørdag 23.mars kl. 22:00 får vi besøk av Fredrikstad bandet Marching Forest
De startet i det små med å spille house party gigs før de nå i senere tid har
beveget seg ut til et mer allment publikum. Den siste store konserten de spilte var på
Verdenspeilet i Fredrikstad der de spilte for fullt hus.
Det begynte for to år siden i et falleferdig bygg i en rusten båthavn. Der
klekket de ut noen låter og formet soundet som i dag er Marching Forest : et
alternativ folkrock band fra Fredrikstad som forsker i lydlandskap som på 60 og
tidlig 70 tallet. Låtene er selvskrevet og sounden er særegen med en touch av
løssluppen lekenhet....
Med en rekke på fem folk drar de inn instrumenter som klarinett, saxofon,
munnspill, banjo og alle tekster er på engelsk.
De har en sound og et lydbilde som går rett inn i kroppen.
Det er nesten umulig og ikke nyte denne musikken.
Gjør dere klare for en psykedelisk skogstur som for en til å føle seg hensatt
til mørke klubber i Paris på 70 tallet.
- Det er litt i sånn, Brian Jones, Bob Dylan. Litt alternativ folkrock,
forteller Øyvind Riiser.
Bandet består av Emil Nordbæk, Fredrik Gudim Eriksen, Øyvind Riiser, Magnus
Skovly og Mats Andersen.
Onsdag 27.mars fra kl. 21:00 underholder Leprechauns oss med sin irsk inspirerte musikk.
Gruppa består av: Robert Roll - Vokalist og gledesspreder. Trond Nilsen - Mandolin, banjo og vokal. Svein Olavessen - Gitar og vokal. Tore Larsen - Fløyte, munnspill, vaskebrett, vokal og diverse rytmesaker. Erling Midtstue - Bass og vokal. Lars Erik Holm - Trekkspill og vokal.
Vi ser frem til et nytt møte med Leprechauns med allsang, stemning og fullt
trøkk.
Søndag 31. mars spiller Marcus Bonfanti med band opp kl. 22:00
Nok en gang er kommer den unge
engelske bluesgitaristen Marcus Bonfanti tilbake til Moss og på Queens Pub!
Fra første tone av Led Zeppelins "Black Dog" visste seksten år gamle Marcus
BONFANTI at han ville bli gitarist.
Nå 30 år ung har Bonfanti blitt summen av all den store musikken han ble utsatt
for som ung gutt i Nord-London.
Hans debut album, 'Hard Times, " fra 2008 satt standaren og sendte noen
subtilt effektive meldinger om at en ny britisk stemme krevede å bli hørt.
I 2010 kommer «What Good Am I To You"
(Oppført i Classic Rock Magazine topp 50 album i 2010 & Single "Give Me Your
Cash" topp 40 sanger i 2010) .
Begge albumene har gitt ham utmerkede kritikker, og han ble nominert både i 2010
og 2011 i "British Blues Awards" for beste mannlige vokal og beste gitarist.
I 2012 var han nominert til beste mannlige vokal og beste akustiske melodi. Med
«Bittersweet» mottok han «The Kevin Thorpe Memorial Award» som beste låtskriver.
Født av en engelsk mor og italiensk far som studerte på universitetet på den
tiden, ble Marcus påvirket musikalsk ved at slike som Jimi Hendrix, Janis
Joplin, The Beatles og Cat Stevens ble spilt gjennom hele barndommen hans.
Men det var ikke før en venn på skolen spilte Zeppelin og The Doors for ham, at
hans kjærlighet for gitaren oppstod.
Etter å ha flyttet til Liverpool for å studere musikk ved Institutt for utøvende
kunst, bestemte Marcus seg for å forlate college etter 2 år og følge i
fotsporene til sine idoler ved å lære yrket ute på veien.
Han dannet en bluestrio og spilte 3 sett hver kveld 7 kvelder i uken over hele
landet. Her plukket han opp verdifull erfaring om hvordan man opptrer. I tillegg
fikk han sunn appetitt for sene netter og god Whisky underveis.
Han var også medlem av UK rockebandet Saint Jude (nominert som beste nye band i
2011 Classic Rock Awards) og spilte med den legendariske sangeren PP Arnold.
Marcus Bonfanti har klart å pakke mye inn i sin tidlige musikalske karriere.
Åpning av konserter for Chuck Berary, Robert Cray, Jack Bruce, John Mayal, The
Yardbirds, Walter Trout, Ian Siegal, Philip Sayce, Sonny Landreth, Paul Jones,
og Beth Rowley.
Så vel som samarbeid med Joe Lewis Walker, Johnny Mars, The Selecter, Jimmy Carl
Black, Hamish Stewart, Paddy Milner, Earl Thomas, Todd Sharpville og Findlay
Brown. I 2013 blir Marcus Bonfanti’s etterlengtede tredje album gitt ut.
"Folk kan kalle min musikk Blues hvis de ønsker. Jeg elsker blues, det er min
favoritt sjanger, men jeg tar den et helt annet sted. Jeg har min egen musikk å
spille, og min blues å synge, og jeg vil holde på med det til den dagen jeg dør
... "
Marcus Bonfanti er et av tidens store navn og en sensasjon i det britiske
musikklivet. Han har for eksempel spilt med Ronnie Wood fra Rolling Stones og er
fast medlem av den legendariske PP Arnold band.
Bonfanti er også medlem av den berømte Ronnie Scotts Blues Explosion der Tony
Remy er medlem.
Etter besøk i mars, juli og november i fjor kommer Marcus Bonfanti tilbake til Queens, og vil gi
publikum en blues-opplevelse de sent vil glemme!
”Bonfanti deserves to become the next British blues hero” (The Guardian)
“London’s hottest young blues player” (The Jazz Café)
“This blues guitarist will be loosening the plaster from the ceiling” (The
Independent)
“Right here, right now, the best British bluesman around” (Zeitgeist)
“Utterly spellbinding” (The Times)
